Hei igjen!
Vi har nå vært litt over en uke her i Litomysl, og jeg må si at jeg trives fortstt like godt, om ikke bedre! Når jeg kom hit var det først inndeling av sengeplassene på rommet. Jeg, Kristine, Hanne og Siv skulle dele rom, siden Siv fortsatt sliter med benet sitt og fortsatt bruker krykker, var det ganske selvskrevet at hun slapp å måtte klatre opp stigen for å komme til sengen som var plassert på hemsen. For der kom nemlig "problemet" som vi likte å kalle det. Hvem måtte ligge på hemsen fram til avreise? Det var ingen som ville ofre seg ettersom det ikke så så lukseriøst ut, derfor ble det hele avgjort med at Eva frivillig ofret 3 Smarties for å avgjøre det hele. 2 farger, der to var rosa og en grønn. Den som trakk den grønne måtte sove oppe. Det endte med at ingen trakk den grønne, for Hanne trakk først den ene rosae og Kristiene trakk rosa nr to. Det kom ganske tydelig fram at det var jeg som måtte flytte opp i overetasjen.
Dette har jeg i ettertid bare blitt mer og mer glad for. Jeg har per dags dato ikke hatt en eneste maur på tingene mine, jeg har mitt eget lille kryp-inn og jeg kan trekke meg tilbake når jeg vil og være litt skjermet fra de andre. Dette har da fungert veldig, veldig bra helt til en liten misforståelse, som jeg har valgt å klassifisere det som skjedde på fredags ettermiddag/kveld.
Jeg lå oppe for meg selv og så på Harry Potter og Fangen fra Azkaban, jeg brukte hodetelefoner og hørte derfor ikke så mange andre lyder enn de som var spilt inn på filmen. Klokken kvart over seks fant jeg ut at nå var det på tide å dra å spise middag. Jeg tok på pause i filmen, balanserte ned trappen og reagerte straks med litt engstlighet at lyset var skrudd av og døren lukket. Ingen var på rommet. Jeg gikk straks til det rommet rett ved siden av der Eva, Maria og Siri bor. Der var lyset av og ingen tilsted. Jeg småsprang de tre skrittene det tar å gå over gangen til det ene gutterommet og fant Joachim ved vasken, han pusset tennene. Jeg spurte i ll min fortvilhet om hvor de andre var, for jeg husket klart og tydelig at han og Stine SR skulle på date ( det har blitt en ting nå om at man ikke går ut sammen og spiser, man går på date). Joachim svarte at alle hadde gått ut for å spise, og lurte på hva jeg gjorde her. Jeg svarte mens jeg sprang mot rommet mitt, opp trappen og skiftet fort til det som lå øverst i hyllen, altså, det jeg hadde hatt på meg dagen før til middag. Jeg røsket med meg pengboken og nøkkelkortet og la på firsprang,okei, kanskje ikke firsprang, men kjapp gange til kina-restaurranten. Der var mitt eneste håp om at det kanskje var noen kjentfolk der.
Jeg stormet inn døren, og der fant jeg ikke bare ett bord, men TRE bord der det satt Ten Sing Norway'ere rundt. Det de klarte å stutre fram var "Mari, kommer du alene?"
Jada, jeg presenterte meg selv for de og sa hvem jeg var og hva jeg gjorde her, og at neste gang hadde det vært hyggelig å bli inkludert i middagsplanene. Jeg tok meg en meny og satte meg på bordet der Hanne, Siri, Maria, Eva og Ellisiv (ja, en av lederne) satt. Jeg bestilte mat og den kom på nesten lik tid som deres. -Og før maten til det andre bordet. Det tredje bordet hadde allerede spist og var klare til å betale.
Dagen etter tok teamleder Hedda ansvar og tok til ordet under frokosten, hun minnet alle på om at i dag var det felles ansvar å sørge for at Mari fikk bli med på middag. Takk Hedda.
Jeg har også skrevet oppgave og sett film. Jeg har skrevet oppgave om hvordan konfirmasjonstiden kan føre inn til videre kristen arbeid. Jeg har sett så mange filmer at det ikke er vits i å skrive de opp her.
I dag har jeg skrevet ferdig oppgave og bare sett en film, den kan jeg nevne. Jeg har sett Austin Powers, Goldmember. Jeg har også fått bistandshjelp av teamleder Hedda til å skrive CV. Igjen, takk Hedda! Etter at jeg hadde skrevet på utdanning, jobberfaring og kurs så den fortsatt ganske så spinkel ut. Det var da jeg kom i hug at jeg hadde sett mitt navn stå på en toppliste i Altaposten en gang i fjord. Det var en toppliste over hvem som hadde flest styreverv i av Altas beboere. Jeg innrømmer at jeg ikke var i eliten, men at jeg, tross min unge alder hadde hele 6 styreverv! Jeg førte styrevervene opp på CV'en min og trykte Apple og S (hurtigtaster for Save).
For å fullføre denne posten med en rød trå, vil jeg si at det med å bo på hemsen er konge, jeg trives veldig godt. Og jeg er ferdig med den ene oppgaven, jeg har sett mange kult-filmer som jeg ikke før hadde sett og jeg nyter fortsatt det å kunne dra ut å spise på restaurrant hver dag:)
Lenge leve livet i Litomysl!
Beijinhos de Mari!
